The last acceptable prejudice in Europe? Anti-Gypsyism as the obstacle to Roma inclusion

Artikkelen, kort fortalt

Europas største minoritet, psykologiens minste litteratur

Ti til tolv millioner rom lever i Europa, systematisk vanskeligstilte tross tiår med inkluderingspolitikk — likevel har sosialpsykologien studert antisiganisme langt mindre enn andre fordommer. I et samarbeid ledet av Anna Kende på tvers av Ungarn, Romania, Slovakia, Norge, Italia og Spania testet vi en trekomponentmodell: åpenlyst negative stereotypier, opplevde ufortjente goder og romantiserte kulturforskjellsstereotypier.

Én komponent reiser, de andre er lokale

Åpenlys stereotypisering predikerte avvisning av rominkludering i alle seks land — fordommens transnasjonale kjerne. Komponenten om ufortjente goder bet bare i Ungarn, Romania og Slovakia, der rombefolkningene er store og økonomiske konfliktrammer gir gjenklang. De tilsynelatende positive stereotypiene — rom som frie, musikalske — oppførte seg mest avslørende: i Øst-Sentral-Europa fulgte de ønsket om å fremstå fordomsfri, i Norge speilet de genuint positive holdninger, og i Spania mønstret de som tilslørt fordom. Vår tredje hypotese, at de skulle predikere aksept utenfor Øst-Sentral-Europa, slo feil — det sier vi rett ut.

Hvorfor det betyr noe

Hvis kjernen i antisiganismen deles på tvers av Europa mens uttrykkene er lokale, trenger politikk på EU-nivå både en fellesnevner og nasjonal kalibrering. Metodisk ærlighet betyr noe også her: måleinvariansen holdt bare på det løseste nivået, så studien kan ikke rangere land etter fordommer — en begrensning vi nevner to ganger i stedet for å begrave. Artikkelen forankrer romgrenen i fordomsforskningen min, ved siden av det eksperimentelle arbeidet om avskyvekkende medieomtaler.