The effect of disgust-eliciting media portrayals on outgroup dehumanization and support of deportation in a Norwegian sample

Artikkelen, kort fortalt

Å simulere dekningen

Etter at tigging ble lovlig i 2006 og rommigrasjonen til Norge økte, assosierte mediedekningen gjentatte ganger rom med skitt og dyriskhet. Sammen med Madeleine Dalsklev bygde jeg en kontrollert versjon av den dekningen: en realistisk falsk artikkel der en antropolog beskriver romfolks matvaner som uhygieniske og «rett og slett ekkelt», mot en matchet kontrollartikkel som beskrev normal hygiene — med bevisst fravær av dyremetaforer, slik at bare avsky, ikke dehumaniserende språk, ble manipulert.

Følelsen gjør jobben

Lesere av avskyartikkelen tilskrev rom færre unikt menneskelige følelser — den subtile dehumaniseringen infrahumaniseringsparadigmet måler. Om deportasjon er historien mer lærerik: artikkelen hadde ingen direkte effekt på deportasjonsstøtte, men en betydelig indirekte gjennom opplevd avsky. Underlig nok ble den gjenværende direkte stien negativ når avskyen var tatt høyde for — artikkelen kan ha vekket empati ved siden av vemmelsen. Dehumaniseringen selv medierte ikke deportasjonseffekten, en hypotese som rett og slett falt, og nøkkeleffektene var små.

Hvorfor det betyr noe

Dette var blant de første eksperimentelle demonstrasjonene med en virkelig, aktuelt stigmatisert gruppe av at emosjonell innramming — ikke eksplisitte skjellsord — kan flytte både hvor menneskelig en minoritet virker og hvor utvisbar den føles. For redaktører er implikasjonen konkret: avskyen en sak vekker, gjør politisk arbeid selv når teksten aldri argumenterer politisk. Studien forankrer mediedimensjonen i rom- og dehumaniseringsforskningen min, ved siden av antisiganisme-undersøkelsen i seks land.