Knowledge About Individuals’ Interracial Friendships Is Systematically Associated With Mental Representations of Race, Traits, and Group Solidarity

Artikkelen, kort fortalt

Å male ansikter av vennelister

Sammen med Ivuoma Onyeador og John Dovidio brukte jeg omvendt korrelasjon — hundrevis av valg mellom støybilder midlet til et portrett av det deltakerne forestiller seg — for å teste om kunnskap om en persons vennskap på tvers av grupper omformer den mentale representasjonen. Svarte og hvite amerikanere genererte bilder av personer beskrevet med flest svarte, blandede eller flest hvite venner.

Rasemessig assimilering i det indre blikket

Effekten var symmetrisk og stor: svarte personer med hvite venner ble forestilt med lysere hud og mer eurosentriske trekk; hvite med svarte venner, mørkere og mer afrosentriske — og uavhengige bedømmere bekreftet det i trekkene, ikke bare skyggeleggingen. Vennskap skrev også gruppepolitikk inn i ansiktene: personer med venner fra egen gruppe ble vurdert som mer tilbøyelige til å støtte egen gruppes saker. Det skarpeste resultatet er desertørstraffen — hvite deltakeres bilde av en hvit person med flest svarte venner ble vurdert som markant mindre til å stole på, kaldere og mer truende.

Hvorfor det betyr noe

Kontaktforskningen feirer vennskap på tvers som fordommens botemiddel; disse dataene viser at de samme vennskapene bærer en sosial prislapp krevd inn av ens egen gruppe — noe som bidrar til å forklare hvorfor segregerte nettverk er så stabile. Forbeholdene: bare svart-hvite relasjoner i USA, bevisst ekstreme vennskapsbeskrivelser, og sammensatte bilder som ennå ikke kan si hvilken ansiktsingrediens som gjør jobben. Metoden knytter artikkelen til arbeidet mitt med omvendt korrelasjon om fenotypisk prototypikalitet og dehumaniserte ansikter.