The mental health–politics nexus: How mental health trajectories from adolescence to midlife shape political attitudes and voting patterns

Artikkelen, kort fortalt

Tre tiår fra symptom til stemmeseddel

Sammen med Sam Fluit, Kinga Bierwiaczonek og Tilmann von Soest brukte jeg den befolkningsbaserte kohorten Ung i Norge til å spore hvordan internaliserende vansker — depresjons- og angstsymptomer — og eksternaliserende vansker fra ungdomstiden henger sammen med tolv politiske preferanser målt i midtlivet. Vekstmodellering identifiserte distinkte baner for hver problemtype.

Hva banene predikerer

Forhøyede vansker av begge slag fulgte med lavere politisk og sosial tillit flere tiår senere. De retningsbestemte funnene er det slående: forhøyede internaliserende vansker i ungdomstiden — uavhengig av hvordan de senere utviklet seg — hang sammen med mer venstreorienterte politiske profiler, mens vedvarende forhøyede eksternaliserende vansker hang sammen med sterkere høyreorienterte profiler. Politisk orientering, antyder dataene, er delvis utviklingsbetinget.

Hvorfor det betyr noe

Denne artikkelen forlenger en arbeidslinje med samme tre-tiårs kohort — selvfølelsesbaner som predikerer motstand mot sosial likhet, ensomhetsbaner som predikerer konspirasjonistiske verdensbilder — som til sammen fremfører ett argument: hvordan livet behandler deg som femtenåring, setter fingeravtrykk på hvordan du stemmer som førtifemåring. Polariseringsdebatter handler om mediediett og identitet; utviklingsveien inn i politikken fortjener en plass ved siden av dem. Dette er observasjonelle sammenhenger, ikke kausale påstander, og dette sammendraget bygger på artikkelens publiserte abstract.