The way they look: Phenotypic prototypicality shapes the perceived intergroup attitudes of in- and out-group members

Artikkelen, kort fortalt

Hva vi tror at de tror

Om folk oppsøker eller unngår kontakt på tvers av gruppegrenser, avhenger ikke bare av egne holdninger, men av holdningene de antar at den andre har — metaholdninger. Sammen med John Dovidio, April Bailey og Milan Obaidi testet jeg om noe så overflatisk som ansiktstrekk mater den antakelsen. I fire preregistrerte eksperimenter vurderte svarte og hvite amerikanere inngruppe- og utgruppeansikter som varierte i fenotypisk prototypikalitet — hvor rasetypiske de så ut, i senere studier manipulert ved digital morfing.

Hva vi fant

Folk sluttet seg til mer negative metaholdninger fra mer prototypiske utgruppeansikter, og var i sin tur mindre positive til kontakt — uavhengig av egne personlige holdninger. I det første eksperimentet viste mønsteret seg hos svarte, men ikke hvite deltakere; i senere eksperimenter, inkludert ett med representative utvalg, kom det fram i begge grupper, og var sterkest hos personer med høy stigmabevissthet eller mer erfaring med avvisning fra utgruppen. Påfallende nok strakte mønsteret seg også til prototypiske inngruppeansikter. Et siste eksperiment bekreftet mellomleddet kausalt: antatte holdninger driver kontaktvilje.

Hvorfor det betyr noe

Kontakt er det best dokumenterte botemiddelet mot fordommer, og dette arbeidet identifiserer en barriere som står der før kontakten i det hele tatt begynner: ansikter genererer i seg selv forventninger om avvisning, på begge sider av gruppegrensen. Den barrieren er usynlig for tiltak som bare retter seg mot folks egne holdninger — man kan ha varme synspunkter og likevel holde seg unna, på grunn av hva man antar at den andres ansikt sier om en selv.