Self-esteem trajectories over three decades predict opposition to social equality in midlife

Artikkelen, kort fortalt

Et spørsmål som krever tre tiår med data

Hvor kommer motstand mot likhet fra? Øyeblikksstudier kan ikke skille årsak fra virkning, så vi vendte oss til Ung i Norge-studien, som har fulgt de samme menneskene gjennom fem runder fra 1992 til 2020 — fra en gjennomsnittsalder på rundt femten til rundt førtitre. Selvfølelse ble målt i hver runde, på tre områder; holdninger til sosial likhet, likestilling og innvandring ble målt i voksen alder.

Hva vi fant

Både utgangspunktet og reisen betydde noe: ungdommer med lav selvfølelse, og personer hvis selvfølelse utviklet seg dårlig gjennom de påfølgende tre tiårene, var mer imot sosial likhet i voksen alder — på tvers av alle tre utfallene, og også når vi kontrollerte for tidlig politisk orientering, kjønn, alder og foreldres utdanning. Effektene er små, slik ærlige longitudinelle effekter gjerne er; betydningen ligger i tidsspennet, ikke i størrelsen.

Hvorfor det betyr noe

Politisk psykologi har en tendens til å forklare holdninger med andre holdninger. Denne evidensen peker mot noe stillere og tidligere: hvordan folk kommer til å føle om seg selv i ungdomsårene, setter spor i hvordan de føler om hierarki tretti år senere — noe som gjør selvverd i ungdomstiden til en uventet variabel for alle som er opptatt av inkluderende samfunn. Likhetsutfallene ble bare målt i siste runde, så designet kan ikke utelukke enhver alternativ forklaring; men det er nettopp den typen spørsmål bare en kohort som denne kan begynne å besvare.