Leveraging artificial intelligence to identify the psychological factors associated with conspiracy theory beliefs online

Artikkelen, kort fortalt

Å måle atferd, ikke bare svar

Nesten alt vi vet om konspirasjonstroende, kommer fra hva de forteller forskere. Her målte vi hva de gjør: 2 506 amerikanske Twitter-brukere fylte ut psykologiske spørreskjemaer, og en KI-pipeline klassifiserte deres 7,7 millioner innlegg, likerklikk, svar og videredelinger gjennom pandemien for støtte til seks vanlige covid-19-konspirasjonsteorier. Klassifikatoren ble validert mot menneskelige vurderere før vi stolte på den. Intervjuer når ikke denne skalaen; det er også dette maskinlæringsvendingen i laben vår er til for.

Hva som faktisk predikerte støtte

Tre faktorer var mest konsistente: høyere alder, å plassere seg selv ytterst til venstre eller ytterst til høyre på det politiske spektrumet — ytterlighet i begge ender, ikke én side — og generell mottakelighet for å tro på falsk informasjon. Like talende er det som ikke predikerte atferd: det mye brukte spørreskjemaet for konspirasjonsmentalitet viste ingen signifikant sammenheng med reell konspirasjonsstøtte på nett, og det gjorde heller ikke narsissisme eller behov for kaos. Utdanning var ikke det vernet den ofte antas å være.

Hvorfor det betyr noe

Hvis et standard spørreskjema ikke klarer å predikere hvem som faktisk sprer konspirasjonsinnhold, har en del av feltet målt en holdning som ikke reiser videre inn i atferd — en metodisk advarsel langt utover dette temaet. De ærlige forbeholdene: designet er korrelasjonelt, én plattform, og forklart varians var beskjeden. Men som metodebevis åpner koblingen av selvrapport og KI-klassifisert atferd i stor skala en dør feltet trengte å få åpnet.