All forskning

Desinformasjon, konspirasjonstro og kunstig intelligens

Hvem som tror hva, hvorfor — og hva kunstig intelligens endrer.

Fortsett å scrolle

Denne linjen behandler desinformasjon som et system snarere enn en personlig svikt: hvem er mottakelig og hvorfor, hvordan ser en konspirasjonstroendes livsløp ut, og hva skjer når maskineriet som produserer falske påstander slutter å være menneskelig.

Konspirasjonstro har en forhistorie

Ved å følge de samme menneskene over tre tiår viser forskningen at ensomhetsforløp fra ungdomsårene predikerer konspiratorisk verdensbilde i voksen alder. Det omdefinerer konspirasjonstro som noe med utviklingsmessige røtter, ikke bare et standpunkt man inntar som voksen, og retter forebygging mot sosial tilknytning i ungdomstiden framfor faktasjekk alene. Beslektet arbeid viser at det å oppfatte sin egen gruppe som en minoritet — selv når den faktisk er i flertall — i seg selv er knyttet til konspirasjonstenkning.

Mottakelighet er spesifikk, ikke generell

En rekke studier identifiserer distinkte fenotyper av mottakelighet for sann og falsk informasjon, og viser at det å la seg lure av løgn og det å avvise sannhet er atskilte svikt med ulike kognitive og personlighetsmessige profiler. Uvanlig nok strekker dette seg til farmakologi: studier knytter både sertralinbehandling og røyking til målbare forskyvninger i mottakelighet, og behandler godtroenhet som en kognitiv tilstand med biologiske korrelater snarere enn et fast trekk.

Å bruke KI til å studere tro, og å studere hva KI gjør

Maskinlæringsanalyse av nettatferd er brukt til å identifisere de psykologiske faktorene bak konspirasjonstro i en skala intervjuer ikke når. Den andre retningen betyr mer: arbeid i Science advarer om at ondsinnede KI-svermer — koordinerte agenter som etterligner mennesker — utgjør en kvalitativt ny trussel mot demokratisk debatt, fordi de produserer et inntrykk av konsensus snarere enn bare å spre påstander.

Hva som faktisk virker

En kunnskapsoversikt over psykologiske tiltak mot desinformasjon i sosiale medier vurderer hva evidensen faktisk støtter, og en metaanalyse fastslår hvordan konspirasjonstro slo ut i reell atferd under covid-19 — redusert sosial distansering, målt over tid framfor på ett tidspunkt. Den ærlige oppsummeringen er at effektene er beskjedne, men reelle — og det er verdt å forsvare mot både overdrivelse og avvisning.

  • 16Publikasjoner i denne linjen
  • 13Tidsskrifter og forlag
  • 2020–Aktiv siden

Publikasjoner i denne linjen

Også relevant for

Alle publikasjoner

Relatert mediedekning

Medieomtaler

FAQ

Ofte stilte spørsmål

Den glemte siden av kulturkontakt — også majoritetens.

Neste linje

Neste linje

Akkulturasjon og kulturell endring

Les mer →