Kunst, J. R. (2021) Are we facing a “causality crisis” in acculturation research? The need for a methodolo

Artikkelen, kort fortalt

En definisjon metodene ikke innfrir

Hver sentrale akkulturasjonsmodell snakker endringens, prosessens og konsekvensens språk — kausalt språk. Men feltet drives overveldende av tverrsnittlige selvrapportundersøkelser, som ikke kan bære den vekten. I denne eneforfattede lederartikkelen, invitert som prisartikkel av International Academy for Intercultural Research, argumenterer jeg for at sentrale teorier, integrasjonshypotesen fremst, forutsetter kausale sammenhenger de aldri robust har påvist.

Argumentet og motstanden

Artikkelen knytter den svake og heterogene metaanalytiske evidensen for integrasjonshypotesen til dette designproblemet og anbefaler en metodologisk (r)evolusjon bygget først og fremst på eksperimentelt og longitudinelt arbeid. Den utløste et publisert tilsvar fra Dmitry Grigoryev og John Berry — arkitekten bak det dominerende rammeverket — som innvender at akkulturasjonsmodeller er strukturelle snarere enn kausale, og at heterogenitet på tvers av ulike grupper er en styrke, ikke en mangel. Jeg leser den utvekslingen som selve poenget: feltet diskuterer nå sine evidensstandarder i full åpenhet.

Hvorfor det betyr noe

Integreringspolitikk som berører millioner, hviler på denne litteraturen; om korrelasjonene dens gjenspeiler årsakssammenhenger, er ingen akademisk detalj. Kritikken driver det senere arbeidet mitt — de longitudinelle metaanalysene, heterogenitetstilsvaret og det kulturevolusjonære rammeverket som spesifiserer mekanismer man faktisk kan teste. Dette sammendraget bygger på artikkelens abstract og det publiserte tilsvarets omtale av den, siden fullteksten ligger bak tilgangsbarrierer.