An integrated model of climate and environmental pathways to violent extremism
Klimaendringer gjør ikke folk til ekstremister på egen hånd. Sammen med Nora Benningstad, Milan Obaidi og Gulnaz Anjum gikk jeg gjennom 45 studier og fant at de virker som en trusselforsterker: hete, tørke, flom og fortellinger om økologisk sammenbrudd gir næring til voldelig ekstremisme gjennom materiell nød, svikt i institusjonene, ideologisk utnyttelse og psykologisk trussel, og særlig der motstandskraften og styringen er svak.
Artikkelen, kort fortalt
Forbi et ja-eller-nei-spørsmål
Om klimaendringer forårsaker voldelig ekstremisme, er feil spørsmål, eller i det minste et ufullstendig et. Forskningen er spredt over økonomi, statsvitenskap, terrorismeforskning og psykologi, og delene snakker sjelden sammen. Vi gjennomførte en preregistrert systematisk gjennomgang etter PRISMA-retningslinjene. Av 7 362 treff oppfylte 45 studier i 40 publikasjoner kriteriene våre: kvalitative analyser, hendelses- og spørreundersøkelsesdata og ti eksperimenter. Studiene var for ulike til å slås sammen i en metaanalyse, så vi brukte dem til å bygge en modell av hvordan veiene henger sammen.
Fire veier inn
Evidensen peker på fire veier. Materielt stress: varmere og tørrere perioder henger sammen med flere terrorangrep og flere drepte i flere sammenhenger, nedbørssvikt med angrep i Nigeria og Somalia og med religiøse opptøyer i India, men bare i områder som er avhengige av regn og mangler demninger. Politisk-institusjonelt stress: etter sykloner, tyfoner og flom rykker opprørsgrupper inn i rommet staten etterlater, og etter flommen i Pakistan i 2010 gikk stemmer over til et Taliban-tilknyttet parti der den offentlige nødhjelpen var dårligst. Ideologisk utnyttelse: økofascistiske bevegelser i Norden og hvit makt-miljøer på nett gjør miljøforfall om til en fortelling om nasjon og rase. Psykologisk stress: i eksperimenter i Tyskland, Storbritannia, USA, Østerrike og Argentina økte påminnelser om klimatrusselen autoritær aggresjon, rasisme og etnosentrisme.
Der evidensen er tynn
Vi ordner utfallene langs en stige fra å støtte vold, via å fremme den og være villig til å bruke den, til å utøve den. Klimavariasjon og sjokk viser seg mest på øverste trinn, i voldshandlinger; miljøendringer og trusselsignaler viser seg mest lenger ned, i holdninger og propaganda. Ingen av studiene vi fant, målte villighet i det hele tatt, og ingen knyttet klimatrusselsignaler direkte til rekruttering eller angrep. Geografien er skjev: studiene av vær og katastrofer kommer i stor grad fra det globale sør, mens studiene av fortellinger og trusseloppfatninger nesten alle er fra vestlige land. To tredjedeler av de hendelsesbaserte studiene slår alle ideologier sammen, søket dekket bare engelskspråklig forskning, og en etterlysning av upubliserte studier ga ingenting.
Hva det betyr for forebygging
Ingenting her gjør ekstremisme uunngåelig; de fleste som opplever tørke eller flom, kommer aldri i nærheten av den. Det modellen gjør, er å navngi betingelsene som øker risikoen, blant dem svak motstandskraft i husholdningene, avhengighet av regnbasert jordbruk, dårlig eller urettferdig katastrofehåndtering, etnisk diskriminering og autoritære tilbøyeligheter. Den gir også testbare prediksjoner, for eksempel at sammenhengen mellom katastrofer og vold bør svekkes der katastrofeberedskapen er god. Det gjør rettferdig fordeling av nødhjelp, støtte til levebrød og lokal motstandskraft til forebyggende tiltak i egen rett, og det tyder på at inkluderende fortellinger om hva folk kan få til sammen, er tryggere enn apokalyptiske.