All forskning

Polarisering, radikalisering og voldelig ekstremisme

Hva som beveger mennesker mot politisk vold — og hva som holder dem tilbake.

Fortsett å scrolle

Denne forskningslinjen undersøker hvordan alminnelig misnøye hardner til en rettferdiggjøring av politisk vold. Arbeidet spenner over 58 land, flere ideologiske miljøer, og alt fra betingelsene som gjør vold tenkelig til tiltakene som gjør den mindre det.

Vold er ikke én ting

En preregistrert studie på tvers av 58 land skiller offensiv fra defensiv gruppevold, og finner at de ikke deler det samme psykologiske profilet. Støtte til å slå først og støtte til å slå tilbake hviler på ulike motiver. Det har betydning, fordi forebyggende politikk i stor grad er bygget som om det fantes én enkelt «voldstilbøyelighet». Det samme skillet går igjen i arbeidet med å måle ekstremistiske arketyper, der mennesker som trekkes mot vold fordeler seg i gjenkjennelig ulike typer snarere enn langs én dimensjon.

Trussel, deprivasjon og behovet for sikkerhet

På tvers av studier er opplevd kulturell trussel blant de mest pålitelige prediktorene for voldsstøtte — men den virker gjennom mekanismer som lar seg spesifisere. Kulturell trussel predikerer voldelig ekstremisme via behovet for kognitiv avslutning: ubehaget ved tvetydighet, ikke ideologien i seg selv, gjør mye av arbeidet. Relativ deprivasjon har gjenoppstått som sentral, og fortellinger som «the great replacement» viser hvordan opplevd tap av gruppestatus omsettes i ekstrem innvandringsfiendtlighet.

Fusjon: når gruppen blir selvet

En metaanalyse av identitetsfusjon viser hvor sterkt en kroppslig følelse av å være ett med gruppen predikerer ekstrem handling på gruppens vegne. Beslektet arbeid viser at fusjon med en politisk leder predikerer vilje til å forfølge innvandrere og politiske motstandere, og at fusjon også kan oppstå med grupper man ikke selv tilhører — og drive ekstrem aktivisme på vegne av andres kamper.

Det nye problemet: KI i forløpet

Nyere arbeid legger fram et rammeverk for radikalisering i KI-alderen, og argumenterer for at anbefalingssystemer og samtaleagenter ikke bare endrer mengden ekstremistisk innhold, men selve formen på veien inn i det. Dette henger direkte sammen med desinformasjonslinjen, der den samme infrastrukturen undersøkes fra tilbudssiden.

Hva det betyr for forebygging

Er inngangen sosial, er utgangen det også. Arbeid med motstandskraft mot radikalisering i skolen utvikler måling som behandler motstand som noe som kan bygges, ikke bare som fravær, mens forskning på folks oppfatninger av terrorisme viser hvordan slike oppfatninger former hvilke mottiltak folk aksepterer. En maskinlæringsanalyse av over 34 000 artikler kartlegger hvor feltet har samlet seg — og hva det har latt ligge.

  • 26Publikasjoner i denne linjen
  • 15Tidsskrifter og forlag
  • 2018–Aktiv siden

Publikasjoner i denne linjen

Også relevant for

Alle publikasjoner

Relatert mediedekning

Medieomtaler

FAQ

Ofte stilte spørsmål

Hvem som tror hva, hvorfor — og hva kunstig intelligens endrer.

Neste linje

Neste linje

Desinformasjon, konspirasjonstro og kunstig intelligens

Les mer →