Bierwiaczonek, K.*, Gundersen, A.B.*, & Kunst, J.R. (2022). The role of conspiracy beliefs for COVID-19 health

Artikkelen, kort fortalt

Å teste om troen biter

Under pandemien var det omstridt om konspirasjonsteorier faktisk endret helseatferd eller bare laget støy. Kinga Bierwiaczonek, Aleksander Gundersen og jeg metaanalyserte 310 effekter fra 93 utvalg — korrelasjonelle og, avgjørende, longitudinelle — samlet inn gjennom pandemiens første fjorten måneder.

Et svakt gjennomsnitt som skjuler en skarp profil

Hovedsammenhengen er beskjeden: troende var litt mer motvillige til smittevern samlet sett, og litt mindre i longitudinelle data. Profilen under er mer interessant. Vaksinering viste sterkest motstand; munnbind og hygiene viste ingen — to ærlige nullfunn. Den største sammenhengen gikk motsatt vei: konspirasjonstroende var markant mer positive til behandlinger uten vitenskapelig grunnlag. Koblingen ble også sterkere utover i pandemien, og landkontekst — ulikhet, demokrati, pressefrihet — modererte nesten ingenting.

Hvorfor det betyr noe

Små korrelasjoner i befolkningsskala er ikke små innsatser: forskjøvede vaksinebeslutninger hos millioner av mennesker gir reelle epidemiologiske konsekvenser. Men spesifisiteten betyr like mye for politikken — konspirasjonstro fikk ikke folk til å droppe enhver forholdsregel, den styrte dem mot alternative epistemologier: bort fra vaksiner, mot mirakelkurer. Det mønsteret knytter arbeidet til min bredere gren om hvorfor konspirasjonsteorier finner sitt publikum, fra ensomhetsbaner til opplevd minoritetsstatus.