The effects of dissociation on willingness to eat meat are moderated by exposure to unprocessed meat: A cross-cultural demonstration

Artikkelen, kort fortalt

Å eksportere paradigmet

Mine tidligere eksperimenter viste at å avbryte dissosiasjonen — å sette dyret tilbake i kjøttet — øker avsky og empati og senker kjøttlysten, for det meste i USA, der kjøttet kommer uten skinn og bein. Sammen med Carina Palacios Haugestad kjørte jeg eksperimentet med svinestek med og uten hode parallelt i USA og Ecuador, der markedene viser frem skrotter og heldyrsretten hornado er hverdagskost.

Kulturen modererer mekanismens første ledd

Hodepåminnelsen økte avsky, empati og vegetarvalg i begge land, men hver effekt var sterkere i USA — og viljen til å spise kjøttet falt bare hos amerikanerne. Målt eksponering for ubearbeidet kjøtt gjenskapte landmønsteret, noe som peker mot tilvenning snarere enn en annen kulturforskjell. Modellens arkitektur var talende: stiene fra avsky og empati til spising var like på tvers av kulturene; det som skilte, var forleddet — om påminnelsen i det hele tatt forstyrrer dissosiasjonen lenger. Viljen var selvrapportert, utvalgene var bekvemmelighetsutvalg, og det ecuadorianske dissosiasjonsmålet var mindre pålitelig — det vanlige ærlige forbeholdet.

Hvorfor det betyr noe

Kjøttreduksjonskampanjer bygget på dyrepåminnelser forutsetter en forbruker hvis matsystem skjuler dyret. Der eksponeringen er rutine, har påminnelsen lite igjen å avbryte — det affektive maskineriet er universelt, men utløseren er kulturell. For tiltaksdesign betyr det: kjenn publikummets utgangspunkt; for teorien plasserer det dissosiasjonen presist: en mestringsmekanisme produsert av skjuling, ikke en menneskelig konstant. Studien forlenger dissosiasjonslinjen som løper gjennom matpsykologigrenen min.