Measuring extremist archetypes: Scale development and validation

Artikkelen, kort fortalt

Fra saksmapper til spørreskjema

Norsk terrorforskning — Tore Bjørgos og Petter Nessers typologier, bygget på faktiske ekstremister — har lenge insistert på at folk slutter seg til voldelige grupper av svært ulike grunner: spenning, tilhørighet, ideologi, drift, frustrert anerkjennelse. Sammen med Milan Obaidi, Simon Skaar og Simon Ozer oversatte jeg den innsikten til Extremist Archetypes Scale og validerte den i tre studier: to amerikanske majoritetsutvalg og et britisk muslimsk minoritetsutvalg, der femfaktorstrukturen ble replikert.

Fem veier, ulikt voldelige

Arketypene fortjener atskillelsen. Eventyrerne — fryktløse, spenningssøkende — viste den mest konsistente koblingen til voldsintensjoner, sammen med driverne og utskuddene, hvis profiler hviler på lav ærlighet-ydmykhet og den mørke triaden. Lederne er det interessante unntaket: ideologisk forpliktede, ekstroverte, dominansorienterte og narsissistiske, men ikke profilen som er mest tiltrukket av personlig vold. Medløperne — de som blir med for tilhørigheten — viste ingen positiv kobling til voldsintensjoner i det hele tatt, og i én studie en negativ.

Hvorfor det betyr noe

Hvis ekstremister er så forskjellige, vil forebygging etter ett mønster bomme: det som når en spenningssøker, når ikke den som søker fellesskap. Skalaen gir forskning og praksis en måte å måle denne heterogeniteten på i stedet for å anta den bort. Det ærlige forbeholdet: koblingene til voldsintensjoner var beskjedne, utvalgene kom fra den generelle befolkningen og ikke faktiske ekstremister, og om skårene betyr nøyaktig det samme på tvers av majoritet og minoritet, forble uavklart i den strengeste testen.