The "Great Replacement" conspiracy: How the perceived ousting of White Europeans can evoke extreme anti-immigrant sentiment

Artikkelen, kort fortalt

Å teste fortellingen bak manifestene

«The great replacement» er konspirasjonsfortellingen som siteres i flere terrormanifester: påstanden om at hvite europeere bevisst fortrenges gjennom ikke-vestlig innvandring. Sammen med Milan Obaidi, Simon Ozer og Sasha Kimel testet jeg hva troen på den faktisk gjør. To korrelasjonsstudier med hvite danske deltakere målte erstatningsoppfatninger sammen med islamofobi, vilje til å forfølge muslimer og voldsintensjoner; en tredje studie, med nordmenn, gjorde testen kausal.

Symbolsk trussel, ikke økonomisk

I begge de danske studiene var erstatningsoppfatninger forbundet med alle tre utfallene — og medieringsanalysene var spesifikke: trusler mot kultur, verdier og identitet bar effekten, mens realistiske trusler om jobb og penger ikke gjorde det. Det norske eksperimentet framkalte deretter erstatningsoppfatninger med et redigert klipp fra riksdekkende fjernsyn, med framskrivninger om at etniske nordmenn kunne bli en minoritet. Klippet økte islamofobien, igjen via symbolsk trussel — kausal evidens for at fortellingen selv gjør et arbeid.

Hvorfor det betyr noe

Motargumenter om innvandringens økonomi bommer fullstendig på mekanismen: erstatningsfortellingen virker på identitet, ikke på lommebøker. Funnene knytter an til det bredere arbeidet vårt som viser at et følt tap av gruppestatus — ikke faktisk tap — nærer både konspirasjonstro og ekstremisme. Forbehold vi sier fra om: utvalgene var bekvemmelighetsutvalg, og vi målte voldsintensjoner, ikke vold i seg selv.