Harnessing diversity: Majority-group acculturation predicts creativity and flourishing over time
Får majoritetsmedlemmer noe igjen for å engasjere seg i kulturene rundt seg? I tre studier ledet av David Colledge — studenter i Storbritannia og Kina, og engelske voksne fulgt over tre målinger — hang integrasjon og det å ta til seg andre kulturer sammen med mer kognitiv fleksibilitet, mening i livet, nysgjerrighet og opplevelse av å blomstre (flourishing). Effektene over tid viste seg i ett intervall og ikke i det neste, så påstanden er forsiktig.
Artikkelen, kort fortalt
Spørsmålet
Universiteter og myndigheter regner kreativitet og livskvalitet blant sine kjernemål, og store prosjekter har knyttet begge til kulturelt mangfold. Det som ikke var undersøkt, er om det betyr noe hvordan majoritetens egne medlemmer forholder seg til mangfoldet — hvor mye de tar til seg elementer fra andre kulturer, og hvor mye de holder fast ved sin nasjonale kultur. Det er det todimensjonale synet på majoritetsgruppers akkulturasjon som kollegene mine og jeg har utviklet de siste årene, her brukt på utfall som betyr noe for majoritetsmedlemmene selv.
To studentutvalg
Blant 323 hvite britiske universitetsstudenter havnet bare omtrent én av åtte i en integrert profil, som forener det å ta til seg internasjonale studenters kulturer med å holde fast ved sin egen; de fleste var udifferensierte. De integrerte studentene rapporterte høyere kognitiv fleksibilitet enn de udifferensierte, mer mening i livet enn alle andre profiler, og bedre relasjoner enn de udifferensierte og marginaliserte studentene. Blant 174 kinesiske studenter i Kina hang integrasjon igjen sammen med mer mening i livet, men kognitiv fleksibilitet skilte seg ikke mellom profilene, og forskjellene i relasjonskvalitet var små. Begge studiene er øyeblikksbilder basert på selvrapportering, og noen av profilene var små.
Å følge mennesker over tid
Den tredje studien fulgte 219 hvite engelske voksne over tre målinger i løpet av 2019, der 158 var igjen ved den siste. Modellen skiller stabile forskjeller mellom mennesker fra endringer hos den enkelte. Når folk tok til seg mer av innvandreres kulturer enn de vanligvis gjør, rapporterte de mer kognitiv fleksibilitet, mer nysgjerrighet og mer opplevelse av å blomstre ved neste måling — og ikke omvendt. Mønsteret holdt seg når vi tok hensyn til generelle oppfatninger om at kulturer påvirker hverandre. Men det viste seg bare mellom første og andre måling, ikke mellom andre og tredje, og det å ta til seg andre kulturer predikerte ikke hverdagskreativitet; i stedet predikerte hverdagskreativitet sterkere opprettholdelse av den nasjonale kulturen.
Hvor langt det rekker
Vi beskriver funnene som forenlige med tanken om at flerkulturell erfaring fremmer kreativitet — ikke som bevis for den. Designene er observasjonelle, det longitudinelle utvalget lå nær minimum av det modellen krever, og effektene ser ut som kortsiktige gevinster snarere enn varig endring, kanskje fordi engasjementet i andre kulturer er episodisk for mange majoritetsmedlemmer. Det artikkelen tilfører, er et skifte i perspektiv: akkulturasjon er ikke minoritetenes byrde alene, og majoritetsmedlemmer som deltar i den, kan ha noe å vinne.