Meat eaters by dissociation: How we present, prepare and talk about meat increases willingness to eat meat by reducing empathy and disgust

Artikkelen, kort fortalt

Å gjøre den usynlige mekanismen synlig

De fleste bryr seg om dyr, og de fleste spiser dem — «kjøttparadokset». Sammen med Sigrid Hohle gjennomførte jeg en serie eksperimenter som manipulerte de hverdagslige detaljene kjøtt når oss gjennom: bearbeidede kontra gjenkjennelige stykker, en stek servert med eller uten hode, «biff» kontra «ku», «høsting» kontra «slakting». Hver detalj virker triviell. Ingen av dem er det.

Hva vi fant

Hvert grep som skjuler dyret, dempet empatien med det og avskyen for produktet, og økte viljen til å spise kjøtt — med empati og avsky som mellomledd. Studiene ga feltets snakk om «løsrivelse» et eksperimentelt fundament: avstanden mellom dyr og måltid er ikke et privat mestringsknep, men noe presentasjonen selv utfører, før noen individuell psykologi begynner.

Hvorfor det betyr noe

Dette er en av de mest siterte artiklene i kjøttforbrukets psykologi, og den praktiske lesningen skjærer begge veier: verdikjedens konvensjoner gjør stille moralsk arbeid for forbrukerne, og tiltak som gjenforener kjøttet med opphavet, endrer appetitten målbart. Vårt senere arbeid — en systematisk oversikt og en egen løsrivelsesskala — bygde forskningsprogrammet denne artikkelen startet.