Research Report: A Link between Sertraline Treatment and Susceptibility to (Mis)information

Artikkelen, kort fortalt

Et spørsmål ingen hadde stilt

Mottakelighet for falske nyheter er knyttet til ufølsomhet for tilbakemelding, kognitiv rigiditet, pessimistisk vurderingsskjevhet og angst — alle prosesser som påvirkes av serotonerg medisin. Sammen med psykofarmakologimiljøet i Kraków rundt Rafal Rygula sammenlignet Aleksander Gundersen og jeg omtrent halvparten av 1 162 nettdeltakere som hadde brukt SSRI-en sertralin i minst åtte uker, over fire dosenivåer, med kontroller uten psykiatrisk medisin, på deres vurderinger av sanne og falske nyheter.

Først nullfunnet, så funnet

Resultatet å begynne med er nullfunnet: sertralinbrukere skilte seg ikke fra kontrollene i å vurdere sannhet eller i å skille sant fra falskt. Tittelens forbindelse ligger et annet sted — personer på sertralin var mer tilbøyelige til å engasjere seg atferdsmessig i nyheter, og det gjaldt sanne og falske nyheter likt. Hva dette enn reflekterer — serotoninets kobling til sosial atferd, eller redusert frykt for sosial dom gjennom medisinens angstdempende effekt — er det en generell engasjementseffekt, ikke en spesifikk sårbarhet for løgn.

Hvorfor det betyr noe

Millioner bruker SSRI-er; hvis medisinen forskjøv evnen til å skille sant fra falskt, ville folkehelseinnsatsen vært betydelig. Den betryggende lesningen er at det ikke ser slik ut. Den advarende lesningen er at engasjement er det som sprer innhold, så et generelt økt engasjement berører likevel hvordan feilinformasjon vandrer. Studien er tverrsnittlig og selvrapportert, eksplisitt rammet inn som en første utforskning — folk på antidepressiver skiller seg fra kontroller på mange ukontrollerte måter, og bare longitudinelle studier kan skille årsak fra korrelat.