From undifferentiated to defined: a mixed-methods, data-driven investigation of the acculturation of culturally undifferentiated majority members
En stor andel av majoritetsbefolkningen sier at verken deres egen kultur eller andre kulturer betyr særlig mye for dem. Sammen med Lucille Gibert, Katharina Addington-Lefringhausen og Justine Dandy så jeg nærmere på denne «udifferensierte» gruppen blant 316 hvite briter og fant to orienteringer: en større humanistisk, der nøytraliteten speiler identifikasjon med hele menneskeheten, og en mindre distansert, der kultur ikke er et grunnlag for tilhørighet.
Artikkelen, kort fortalt
Gruppen som ikke passer i noen boks
Forskning på hvordan majoritetsmedlemmer akkulturerer, beskriver to dimensjoner: å opprettholde sin egen kultur og å ta til seg elementer fra andre kulturer. Gang på gang viser en betydelig gruppe — fra 15 til over 50 prosent, avhengig av kontekst — ingen tydelig preferanse på noen av dem. Dette udifferensierte mønsteret passer dårlig inn i den klassiske modellen med fire akkulturasjonsstrategier, og det er ikke det samme som marginalisering, altså avvisning av begge kulturer. Hva det egentlig er, har stått åpent: passiv likegyldighet, eller en nøytral form for toleranse?
Hvordan vi undersøkte det
Vi screenet 1 502 hvite briter via Prolific og inviterte dem som skåret under midtpunktet på begge dimensjoner, til en ny undersøkelse. Den målte blant annet identifikasjon med hele menneskeheten, syn på mangfold, politisk orientering og kontakt med innvandrere, og den stilte åpne spørsmål: hva kultur betyr, hvilke kulturelle grupper man føler seg hjemme i, og hvordan samfunnet bør håndtere mangfold. En latent profilanalyse lette etter undergrupper, og to kodere kodet de skriftlige svarene uavhengig av hverandre. Studien var preregistrert og eksplorerende.
To profiler
Den større, humanistiske profilen (242 personer) var mer politisk liberal, identifiserte seg sterkere med hele menneskeheten, hadde hyppigere og mer positiv kontakt med innvandrere og støttet likeverd og inkludering sterkere. De skåret også høyere på å ta til seg andre kulturer, men fortsatt nøytralt i absolutte tall. Den mindre, distanserte profilen (74 personer) rapporterte mer refleksjon rundt kulturell identitet og noe mer essensialistiske syn på kultur, og sa oftere at kontakt med andre kulturer ikke hadde påvirket dem. De plasserte seg i det politiske sentrum og vurderte konsekvensene av mangfold nøytralt snarere enn negativt. De to skilte seg ikke i hvor mye de holdt fast ved egen kultur, omtrent halvparten i hver sa at de ikke tilhørte noen kulturell gruppe, og åpent negative syn på innvandring var sjeldne selv blant de distanserte.
Hva som følger, og hva som ikke gjør det
Nøytralitet i et spørreskjema kan bety ulike ting: en forpliktelse til felles menneskelighet som nekter å rangere kulturer, eller en avstand til kultur som kategori. Hvis mønsteret lar seg replikere, kan akkulturasjonsmodeller for majoriteten skille mellom disse to orienteringene i stedet for én restkategori. Forbeholdene er reelle. Dette er ett land og et nettbasert utvalg; den distanserte gruppen er liten; målet på essensialisme var upålitelig; og et strengere statistisk kriterium ville ha talt for fire profiler framfor to. Vi legger fram de to profilene som et utgangspunkt, ikke som en endelig taksonomi.