The vicious circle of religious prejudice: Islamophobia makes the acculturation attitudes of majority and minority members clash

Artikkelen, kort fortalt

Å snu integreringsspørsmålet

Sammen med Tonje Sadeghi, Hajra Tahir, David Sam og Lotte Thomsen testet jeg begge halvdeler av en gjensidig forsterkende løkke. Blant 202 norske majoritetsmedlemmer fulgte sterkere religiøs identitet med mer islamofob frykt og flere stereotypier, og det var disse — ikke religiøsiteten som sådan — som predikerte krav om assimilering og manglende støtte til integrering. Blant 210 norsk-pakistanske muslimer var integrering den overveldende preferansen; separasjon dukket bare opp der diskrimineringen gjorde det.

Den betingede kraften i religiøs identitet

Minoritetsstudiens nøkkelresultat er en interaksjon: for muslimer som opplevde lite islamofob diskriminering, var sterk religiøs identitet urelatert til orienteringen mot norsk kultur. Bare under høy diskriminering trakk religiøs identitet bort fra nasjonalkulturen og bandt folk tettere til sitt etniske fellesskap — separasjonsmønsteret som majoriteten deretter leser som integreringsvegring. Begge studiene er tverrsnittlige, og hele sirkelen er en teoretisk modell bygget av sine testede halvdeler; islamofobi var, uventet, urelatert til ønsket om segregering av muslimer — noe vi flagger i stedet for å bortforklare.

Hvorfor det betyr noe

Hvis den offentlige fortellingen er «muslimer vil ikke integrere seg», omfordeler disse dataene ansvaret: majoritetens og minoritetens akkulturasjonsholdninger kolliderer der islamofobien finnes, ikke der religionen finnes. Det snur det politiske grepet — ta tak i fordommene og de diskriminerende erfaringene, og integreringen muslimene selv i overveldende grad foretrekker, får rom til å skje. Artikkelen sådde det senere arbeidet mitt om hvordan islamofobi er bygget opp, og om akkulturasjonsforventningene majoriteter pålegger.