What Makes a Terrorist? Muslims’ and non-Muslims’ Lay Perceptions of Risk Factors and Their Consequences for Counterterrorism Policy Support

Artikkelen, kort fortalt

Å studere folketeorien om radikalisering

Tiår med forskning spør hvorfor folk blir terrorister; nesten ingen spør hva vanlige borgere tror om det — enda disse oppfatningene er jorden antiterrorpolitikken gror i. Sammen med Milan Obaidi, Ann-Cathrin Coenen, Vilde Vasseljen og Paul Gill lot jeg britiske muslimer og ikke-muslimer beskrive personen de forestilte seg i risikosonen for å begå terror — et minoritetsmedlem i den første studien, hvite britiske høyre- og venstreekstreme mål i den andre — og målte deretter støtten deres til sosiale tiltak kontra strengere politimakt.

Oppfatningen avgjør politikken

Folk hadde sammensatte syn som blandet individuelle faktorer som psykopatologi med strukturelle som diskriminering og vanskelig oppvekst. Men blandingen betydde noe: å oppfatte psykopatologi predikerte støtte til straffende håndheving, mens å oppfatte strukturell motgang predikerte støtte til sosiale programmer. Ikke-muslimer forestilte seg minoritetsmålet som langt mer religiøst enn muslimer gjorde — et stort gap som gjentok seg i vurderingen av hvite mål, noe som tyder på at muslimer genuint vekter religion som mindre relevant for terrorisme, snarere enn å forsvare egen gruppe. Den forestilte høyreekstremisten utløste mer støtte til hard håndheving enn venstreekstremisten.

Hvorfor det betyr noe

Folks oppfatninger så ut til å overvekte psykopatologi i forhold til hva forskningen støtter — og den feiloppfatningen har konsekvenser, siden den kanaliserer støtte mot straffende tilnærminger. Funnene taler direkte til programmer som britiske Prevent, som avhenger av hvordan lokalsamfunn oppfatter personer i risikosonen, og som er kritisert for å stigmatisere muslimer. Dataene er korrelasjonelle og hentet fra nettpaneler; artikkelen etterlyser eksperimenter som manipulerer disse oppfatningene direkte.