White Look-Alikes: Mainstream Culture Adoption Makes Immigrants “Look” Phenotypically White

Artikkelen, kort fortalt

Å se sinnets bilde

Sammen med John Dovidio og Ron Dotsch brukte jeg en teknikk kalt omvendt korrelasjon, som rekonstruerer ansiktet en persons sinn genererer. Når hvite amerikanske deltakere forestilte seg en kinesisk eller arabisk innvandrer beskrevet som en som hadde tatt opp amerikansk majoritetskultur, ble det mentale bildet dramatisk hvitere og mindre rasestereotypisk enn bildet av den samme innvandreren beskrevet som en som holdt fast ved opprinnelseskulturen — en av de største effektene jeg har publisert. Senere studier snudde logikken med fotografier: å lysne en innvandrers hud digitalt fikk deltakerne til å anta mer kulturelt opptak, og fikk personen til å virke mindre truende.

Den tveeggede virkningen

Det mentale bildet har konsekvenser, og de skjærer i to retninger. Deltakerne var mindre tilbøyelige til å plukke ut de «assimilert utseende» ansiktene til avhør i et profileringsscenario — men de vurderte også de samme ansiktene som mindre kvalifiserte for integreringsstøtte. Begge effektene gikk gjennom oppfattet utseende. Assimilering kjøper med andre ord trygghet fra mistanke til prisen av usynlighet: innvandreren er inkludert, men ulempene deres slutter å bli sett.

Hvorfor det betyr noe

Debatter om assimilering handler vanligvis om kultur og språk; dette arbeidet viser at de også, i det skjulte, handler om fenotype — kulturell tilhørighet og raselig utseende er smeltet sammen i majoritetens sinn. Funnene ble tildelt SPSSIs Otto Klineberg Intercultural and International Relations Award. De vanlige forbeholdene gjelder: deltakerne var amerikanske nettutvalg, og medieringsevidensen er korrelasjonell — som er nettopp grunnen til at de senere eksperimentene manipulerte hudtone direkte.