Hvordan tilpasser innvandrere seg en ny kultur?
I førti år har lærebokas svar vært «integrering»: behold din opprinnelseskultur, ta opp den nye, og det går deg vel. Da kollegene mine og jeg omsider satte påstanden på metaanalytisk prøve, viste evidensen seg langt tynnere enn ryktet.
Fortsett å scrolle
Fire strategier og én berømt favoritt
Akkulturasjonsforskningen sorterer det innvandrere gjør i fire strategier — integrering, assimilering, separasjon, marginalisering — og i flere tiår har feltets mest siterte påstand vært at integrering gir best tilpasning. Vi testet påstanden på tvers av korrelasjonell og longitudinell evidens, og støtten er begrenset: sammenhengene er små, og den longitudinelle evidensen, der årsakssammenhengen måtte ha vist seg, er svakest av alt. Heterogeniteten mellom studier er høy nok til at enhver kortfattet oppsummering av feltet bør mistros — også denne.
Hva som faktisk predikerer tilpasning
Hvis strategivalget betyr mindre enn annonsert, hva betyr mer? Vår storskala metaanalyse i Nature Communications kartlegger den sosiale og kontekstuelle siden av spørsmålet: diskriminering, sosial støtte, kontakt med medlemmer av mottakersamfunnet. Mønsteret er ubehagelig for rådgivning, fordi det flytter mye av utfallet fra innvandrerens valg til betingelsene mottakersamfunnet setter. Tilpasning er ingen soloprestasjon; det er en transaksjon.
Majoriteten endrer seg også
Feltets dypere blindsone er at det behandler kulturkontakt som noe som skjer med minoriteter. En vedvarende linje i arbeidet mitt hevder at majoritetsgrupper også akkulturerer — tar opp praksiser, smak og verdier fra minoritetene de lever side om side med — og en oversikt og metaanalyse sporer hvordan mainstream selv omdefineres i prosessen. Ser man kulturell endring som noe som går begge veier, avslører «hvordan tilpasser innvandrere seg?» seg som et halvt spørsmål.
Et forbehold om årsakssammenheng
Mesteparten av akkulturasjonsevidensen er tverrsnittlig, mens teorien er gjennomgående kausal — et gap kollegene mine og jeg har navngitt direkte, med argumenter for longitudinelle og eksperimentelle design. Vi har også foreslått et kulturevolusjonært rammeverk som behandler akkulturasjon som endring i en populasjon over tid framfor en statisk individprofil. Hele forskningsprogrammet finner du på siden for akkulturasjonslinjen.